Regjeringen ber sykehus og kommuner oppdatere helseberedskapsplaner

- I en mer urolig verden må også vår felles helsetjeneste være bedre forberedt. Derfor ber vi i dag sykehus og kommuner om å forsterke sine helseberedskapsplaner. Det handler om å sikre trygghet for både helsa og for landet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Arbeidet med å gjøre Norge motstandsdyktig og styrke beredskapen er en av hovedprioriteringene i regjeringens plan for Norge.

- Vi lever i en tid der trusselbildet er alvorligere enn på flere tiår. Selv om det ikke vurderes som sannsynlig at en krig kan ramme Norge i nær fremtid, må også helsesektoren ha beredskapsplaner for å håndtere krig og situasjoner øverst i krisespekteret. Det innebærer en plan for å kunne prioritere sengeplasser til krigsskadde pasienter, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Sengekapasitet

I en krigssituasjon skal helsetjenestene støtte Forsvaret og totalforsvaret. Sykehus og kommuner har uttrykt behov for å få klarlagt hva som forventes av dem i en slik situasjon. Utvalget for sivil-militært beredskapsarbeid har derfor utredet et anslag for totalbehov for sengekapasitet, som innebærer en forventing om at helsetjenestene må ha beredskap for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede i krig - både sivile og militære.

- Vi ber nå både sykehus og kommuner om å legge dette tallet til grunn i den videre beredskapsplanleggingen. Tallet på 7000 er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk, og må derfor tas med forbehold. Det faktiske behovet for sengekapasitet i en gitt situasjon vil avhenge av den konkrete situasjonen. Men anslaget gir tjenestene våre en tallfestet forventing som de kan planlegge ut fra, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak.

- Dette er sengeplasser som skal være tilgjengelig i krig. De vil ikke være fysisk på plass og operative i fredstid, men vi har en plan for hvordan helsetjenesten skal omstille seg og mobilisere disse ressursene når de trengs. I fredstid skal vår felles helsetjeneste fortsatt prioritere ressursene til at folk i Norge får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det, sier Vestre.

Ansvar for beredskapsplanlegging er en del av det samlede oppdraget til både kommuner og sykehus, og må ses i sammenheng med øvrige oppgaver og prioriteringer i sektoren. Det er derfor oppgaver som må løses innenfor de ordinære budsjettrammene.

Blodberedskap

Både i normalsituasjoner og i kriser og krig er vi avhengige av trygg og tilstrekkelig tilgang på blod. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Direktoratet for medisinske produkter om å utrede unntaksbestemmelser i blodforskriften for å ha tilstrekkelig beredskap ved kriser og krig.

- Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Derfor vil jeg be de regionale helseforetakene innen 1. november legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene, sier Vestre.

NAT-testing i blodbankene vil bidra til harmonisert testing i Europa og er i tråd med NATOs standard for å oppfylle krav om blodberedskap. Slik testing vil kunne styrke tilgangen på blod ved å redusere vindusperioden for påvisning av smittsomme sykdommer, og bidra til økt trygghet for mottakerne av blodprodukter.

Dette er oppdraget til de regionale helseforetakene

• Helsetjenesten må ha beredskap for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede i krig - både sivile og militære.
• Bistå Forsvaret i å sørge for at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som er en del av styrkene som hovedregel skal benyttes til sanitet og ikke andre roller.
• Sikre nødvendig kompetanse i behandling av krigsskader sammen med Forsvaret.
• Samarbeide med Helsedirektoratet og andre relevante aktører om å utvikle planer for medisinsk evakuering med utgangspunkt i det nasjonale beredskapssystemet og arbeidet med langtidsplanen for sivil beredskap.
• Samarbeide med Helsedirektoratet om å utrede tiltak som er nødvendige for å opprettholde prioritert sykehusdrift i krigssituasjoner.
• Samarbeide med statsforvaltere om koordinering, prioritering og fordeling av pasienter i en krigssituasjon i Norge.
• Legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS.