Nye rettsakter innlemmet i EØS-avtalen

Blant rettsaktene som ble innlemmet i EØS-avtalen i dag, er forordningen om retningslinjer for utviklingen av det trans-europeiske nettverket for transport (TEN-T).

Forordningen setter krav til standard og kvalitet for samferdselsinfrastruktur i nettverk og knutepunkter. Det omfatter riksveier, lufthavner, jernbanelinjer og havner, og er i stor grad sammenfallende med mål i Nasjonal transportplan for 2025-2036. Forordningen fra 2013 er allerede tatt inn i EØS-avtalen, og det er en oppdatert versjon som ble tatt inn i EØS-avtalen i dag.

I den oppdaterte forordningen settes det langsiktige mål for et smart, integrert og miljøvennlig europeisk transportnettverk, innenfor vei, jernbane, sjøtransport og luftfart.

Det stilles blant annet krav til byområdenes tilrettelegging for kollektivtransport og at man fremmer «aktiv» mobilitet, som gåing og sykling. Sjøtransport og jernbane skal videreutvikles for å bli mer attraktiv og miljøvennlig. Les mer i pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

Det er nå 599 rettsakter på den såkalte etterslepslisten over EØS-relevante rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Sakene som ble innlemmet i EØS-avtalen i dag finnes på UDs oversikt over rettsakter. En egen liste oppdateres fortløpende med alle rettsaktene som er innlemmet i 2025.

Om EØS-avtalen

Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids­område, EØS-avtalen, knytter EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

Det indre marked består av EUs 27 medlemsland og de tre EØS/Efta-landene. Dette markedet har et felles regelverk som praktiseres likt av alle de 30 medlemslandene i EØS. Det betyr at Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å følge de reglene som EU vedtar, når de er relevante for det indre marked.

EØS-avtalen sikrer dermed at norske bedrifter og borgere har like vilkår som bedrifter og borgere fra EUs medlemsland, når det gjelder EUs indre marked. En forutsetning for EØS/Efta-landenes rettigheter i det indre marked er derfor at EUs regelverk, når det er relevant for EØS, fortløpende tas inn - innlemmes - i EØS-avtalen.

Sveits er med i Efta, men ikke i EØS.

Om EØS-komiteen

Å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen kan kun skje ved felles enighet mellom EU og de tre EØS/Efta-landene.

EØS-komiteen består av Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel, og det er i disse møtene komiteen formelt beslutter å innlemme nytt regelverk fra EU i EØS-avtalen. Norges EU-delegasjon i Brussel representerer Norge i komiteen. Møtekalenderen publiseres på Eftas nettsider.
De fleste av rettsaktene kan gjennomføres av regjering og forvaltning. Rettsakter som medfører behov for lovendring, økonomiske forpliktelser eller anses som en sak av særlig viktighet, må imidlertid godkjennes av Stortinget før EØS-komiteens beslutning om innlemmelse kan tre i kraft.

Om etterslepet

De EØS-relevante reglene som er vedtatt og har trådt i kraft i EU, men som enda ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet.

Størrelsen på etterslepet varierer over tid. På den ene siden vil rettsakter fjernes fra etterslepslisten når de innlemmes i EØS-avtalen i EØS-komiteen.

På den andre siden vil nye rettsakter komme til listen når EU vedtar lovgivning som også skal gjelde for EØS/Efta-landene. Dette skjer løpende. Etterslepet vil dermed gå gradvis opp før hvert møte i EØS-komiteen, og gå ned når komiteen har blitt enige om å innlemme nytt regelverk fra EU i EØS-avtalen.

Det vil alltid være et visst etterslep. Det skyldes at EØS/Efta-landene først kan begynne å vurdere disse rettsaktene etter at de er vedtatt i EU. Men det er et felles ønske fra EU og EØS/Efta-landene at etterslepet skal være lavt.