Medietrender 2026: Slik rigger NRK og Schibsted seg for kampen om tillit og relevans

Samtalen gir dyp innsikt i hvordan strategisk bruk av ny teknologi påvirker produktutvikling og forretningsmodeller. Episoden kobler teknologisk utvikling direkte til verdiene ledere i mediebransjen prioriterer nå: forretningsverdi, tillit, tempo og evnen til kontinuerlig omstilling i et marked preget av tøff konkurranse.

OL som teknologisk laboratorium for fremtidens seeropplevelser

OL i Milano Cortina 2026 fungerer som en sentral arena for eksperimentering med fremtidens seeropplevelser. Ved å bruke droner og avansert bildekvalitet får seerne unike inntrykk av hastighet og detaljer i idrettsprestasjonene.

En betydelig teknologisk revolusjon skjer gjennom innføring av fjernproduksjon. Ved å flytte redigering, lyd og bildekontroll fra arenaen til sentrale studioer oppnår mediehusene høyere fleksibilitet og lavere behov for tung logistikk. Slike store hendelser beviser medienes kraft ved å samle den norske befolkningen på tvers av digitale plattformer.

Tre parallelle skift utfordrer mediebransjen

Espen Sundve identifiserer tre store endringer som treffer mediehusene samtidig:

• Papiravisen forsvinner: Print er i ferd med å fase ut.
• Flater ut digitalt: Den digitale veksten i markedet flater ut.
• AI-revolusjonen: Kunstig intelligens utfordrer både innholdsproduksjon og distribusjon samtidig.

Pål Nedregotten påpeker at finansieringen av journalistikk er under press, men medievanene hos publikum er seige. Lineær TV, papiraviser og radio lever videre side om side med nye digitale vaner hos de yngste brukerne. Denne spagaten gjør strategivalgene frem mot 2030 krevende.

AI i praktisk bruk: Fra eksperimenter til kjerneoppgaver i redaksjonen

Norske mediehus bruker nå AI til konkrete oppgaver som transkribering, teksting, søk i arkiver og effektivisering av produksjonsprosesser. Noen eksempler:

• NRK benytter teknologien til å gjøre historisk materiale levende i dokumentarserier.
• Schibsted produserer videoer basert på tekstlig journalistikk ved hjelp av AI-verktøy.

Den største gevinsten oppstår ved å endre organisasjonens arbeidsprosesser og teamstrukturer. Begge aktørene beveger seg nå fra mange små eksperimenter mot en systematisk integrering av AI i virksomhetens kjerne.

Organisasjon og kultur som suksessfaktorer for digital endring

Ny teknologi i en uendret organisasjon fører ofte til økte kostnader uten reell verdiutvikling. Ledelsen i både NRK og Schibsted prioriterer derfor opplæring, kompetanseløft og trygge rammer for utprøving. Strategien innebærer å kartlegge alle ledd i organisasjonen for å sikre at de ansatte er rustet for den teknologiske utviklingen.

AI brukes i Epstein-saken

Arbeidet med Epstein-filene illustrerer hvordan AI og journalistisk erfaring utfyller hverandre. Schibsted brukte AI-verktøy til klassifisering, søk og sammenstilling av det omfattende materialet. Denne tilnærmingen ga redaksjonen muligheten til å oppdage sammenhenger og lage kraftfulle journalistiske verktøy på svært kort tid. Journalistisk vurdering, kontekstforståelse og evnen til å stille de riktige spørsmålene forblir avgjørende for resultatet.

Relevans i hverdagen og veien videre

Strategien for fremtiden handler om å være relevant også når det ikke skjer store nyhetshendelser. Dette krever satsing på personalisering, relevans og nye formater som lyd og video. Utviklingen av AI-agenter kan endre hvordan brukere oppsøker informasjon i fremtiden. Mediehusene rigger nå organisasjonene sine for kontinuerlig endring for å beholde sin posisjon som pålitelige destinasjoner for publikum.

Hør hele samtalen i podkasten Teknologi og mennesker for å lære mer om hvordan ledere i mediebransjen navigerer i det nye teknologiske landskapet og sikrer verdien av journalistikken i 2026.