FNs høynivåuke 2025: Avsluttende rapport

«It is the future of the whole civilized world which is at stake», sa FNs første generalsekretær Trygve Lie i sin innsettelsestale til FN.

Den følelsen kjenner man på også i FNs åttiende år, men verdens statsledere har så og si unisont gitt sin sterke støtte til FN og multilateralisme. Selv om man ønsker et smidigere og smart FN er det ingen tvil om den brede enigheten som råder om at vi alle trenger FN.

Palestina og den humanitære situasjonen i Gaza har vært et gjennomgående tema, og hovedtema i mange taler. Andre sentrale temaer som ble diskutert i løpet av uken har inkludert: Den pågående krigen i Ukraina og russisk aggresjon, klimaendringer og bærekraftig utvikling. Kunstig intelligens og behovet for ansvarlig styring har også vært i fokus, samt behovet for økt finansiering for utvikling og behovet for å adressere økonomiske utfordringer, inkludert gjeldslette for utviklingsland.

Norges hovedinnlegg ble holdt torsdag kveld

Utenriksminister Espen Barth Eide påpekte at ved etableringen av FN for 80 år forsto man behovet for felles normer og prinsipper for å forhindre en ny verdenskrig. «Vårt FN - ufullkomment som det er - har siden gitt en uovertruffen global arena for å søke løsninger på felles utfordringer,» sa han, og la til: «Det er liten tvil om at verden ville ha vært et mer brutalt og mindre vellykket sted uten FN.» Siden 1945 har mellomstatlige kriger blitt færre, tidligere kolonier har oppnådd uavhengighet og suverenitet, og hundrevis av millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom. Men i dag «finner vi vårt FN i krise» - politisk og økonomisk - med flere medlemsland som reduserer bidragene til FN, noe som gjør det vanskeligere å oppfylle FNs kjerneoppdrag.

Utenriksministeren nevnte behovet for et sterkere, mer effektivt FN, med skarpere prioritering av ressurser, tydeligere mandater og et FN som jobber smartere, ikke bare hardere. Han nevnte behovet for en konvensjon om skattesamarbeid, klimakrisen som menneskehetens største kollektive utfordring, men at det har vært fremgang det siste tiåret på dette området, og muligheten COP30 gir. Avslutningsvis viste utenriksministeren til at vi må fortsette å beskytte normene og prinsippene som FN er tuftet på: «We are - indeed - better together».

Møte i Den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina (AHLC)

Utenriksministeren ledet møtet i den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina for å drøfte hvordan det internasjonale samfunn kan støtte myndighetene i Palestina. Palestinas statsminister Mohammad Mustafa deltok digitalt fra Ramallah. Det ble uttryktt sterk støtte til tostatsløsningen og det var bred enighet om behovet for å beskytte de statsinstitusjonene Palestina har bygget opp over tiår og som Norge og andre givere har bidratt til politisk og finansielt.

Høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse

Utviklingsminister Aukrust uttrykte tydelig støtte til at erklæringen om ikke smittsomme sykdommer og psykisk helse, og la også vekt på Norges støtte til WHO, den internasjonale tobakkskonvensjonen som fyller 20 år i år, og viktigheten av å anerkjenne sivilsamfunnets viktige rolle i kampen mot ikke smittsomme sykdommer og psykiske helseutfordringer - en kamp som er avgjørende for å redusere ulikhet og fattigdom globalt. Et stort antall land er enige om en politisk erklæring med nye globale mål.

Ikke-spredningskonferansen

Utenriksministeren deltok på årets CTBT Artikkel XIV-konferanse. Norge, som sammen med Panamá er utgående presidentskap, ga podiet videre til innkommende Sverige og Filippinene. I sitt innlegg vektla utenriksministeren at Prøvestansavtalen er en viktig del av global nedrustning.

Høynivåmøte om plastforhandlingene

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ledet møtet med Kenya, og understreket at vi nærmer oss en ny plastavtale. Høynivåuken i FNs generalforsamling var en mulighet til å stake ut veien videre, siden verden ikke klarte å bli enige om ny plastavtale i Genève i august.

Statssekretær Kravik møtte Tongas innenriksminister Sinaitakala Tu'itahi, og drøftet temaer av felles interesse, herunder behovet for klimatiltak. Arbeidet i Pacific Islands Forum (PIF) ble også omtalt.