Bistanden står i et paradigmeskifte

I 2024 gikk bistanden i OECD ned med 7,1 prosent fra rekordåret 2023. Norsk bistand gikk også noe ned, fordi Norge ikke videreførte de ekstraordinære bevilgningene som ble gitt i 2023 for å bøte på ringvirkningene av Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina. Ekstramidlene, som ofte omtales som «Sør-pakka», ble brukt på humanitær hjelp og matsikkerhet, og det er særlig her nedgangen i 2024 er, ifølge Norad.

Likevel var Norge det eneste landet i OECD som ga mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand i 2024. I tillegg er Norge kun et av fire land som nådde FNs mål om 0,7 prosentandel BNI til bistand.

- Etter seks år med økning, går bistanden i OECD-landene samlet noe ned. Vi ser at egeninteresse har blitt viktigere for mange givere. I 2025 har vi derimot sett store og raske endringer hos viktige giverland. Globalt, vil lite være som før.

- Vi står midt i et bistandspolitisk paradigmeskifte. Samtidig illustrerer 2024-tallene at Norge er en forutsigbar partner for utvikling med et høyt bistandsnivå. Det vil Arbeiderpartiet prioritere fremover, fordi vi vet at uro ute i verden fort kan bli uro i Norge. Derfor bidrar bistanden til trygghet for fremtiden, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Ukraina var den desidert største enkeltmottakeren av norsk bistand i året som ligger bak oss. 10,1 milliarder kroner gikk til sivil støtte til Ukrainernes frihetskamp. Samtidig er bistandsnivået til andre utviklingsland i stor grad opprettholdt. Her skiller Norge seg vesentlig fra andre land, som i stor grad flytter penger fra det globale Sør til Ukrainastøtte.

- Norge skal fortsette å være en betydelig bidragsyter til Ukraina. De norske pengene går til humanitær hjelp for de som lever tettest på krigen og som har mistet det meste. I tillegg er vår hjelp avgjørende for å holde Ukraina i gang. Det norske folk bidrar blant annet til lys og varme i husene og sørger for lønninger til lærere og sykepleiere- helt grunnleggende ting for å opprettholde motstandsdyktigheten i befolkningen, sier Aukrust.

Den norske landfordelte bistanden til de aller fattigste landene har gått noe ned i 2024. Også denne nedgangen henger særlig sammen med de ekstraordinære midlene som ble gitt i 2023.

- Å holde et høyt nivå på bistanden til de aller fattigste er viktig, fordi de i liten grad kan bruke markedskreftene til å løse fattigdommen. For å sikre at mest mulig av den såkalte gavebistanden går til de fattigste, må vi se på mer alternativ finansiering for andre utviklingsland. Dette inkluderer å stimulere til private investeringer. Her er garantiordningen for fornybar energi og Norfund viktige instrumenter, sier utviklingsministeren.

Flere tradisjonelle givere har varslet kutt i bistanden samtidig som mange over flere år har endret sine prioriteringer i retning av økt egeninteresse. USAs uventede store og raske kutt, har sendt sjokkbølger inn i bistandssektoren og FN. For Norge er det viktig at man klarer å opprettholde et internasjonalt system som kan levere i den nye virkeligheten- og det jobbes det med nå.

- USAs bistandsbudsjett i 2024 tilsvarer over 12 norske bistandsbudsjetter. Det sier seg selv at ingen land fylle dette hullet alene. Norge jobber med FN, givere og andre organisasjoner for å bygge fremtidens bistandsarkitektur. I dette arbeidet har vi med oss de grunnleggende verdiene som Norge står for, som likestilling, likeverd og menneskerettigheter. Vi må rette innsatsen der hvor vi kan gjøre størst mulig forskjell i verden, avslutter utviklingsminister Aukrust.