Beredskapen må bygges før krigen kommer

Etter en natt med flere flyalarmer begynner en ny arbeidsdag i Rivne. Leger og sykepleiere møter på jobb, selv om nattesøvnen har blitt avbrutt. Barna skal på skolen. Pasientene skal behandles. Det vanlige livet må fortsette.

For helsepersonell i Ukraina kommer krigen på toppen av en sykehusdrift som allerede går døgnet rundt.

Gangen til tilfluktsrommet under Rivne sykehus

Det var denne siden av krigsberedskapen som gjorde sterkest inntrykk på administrerende direktør Helge Stene-Johansen og beredskapssjef Fredrik Femtehjell Friberg da de besøkte Rivne i Ukraina sammen med en delegasjon fra Sykehuset Østfold, Sunnaas sykehus og Folkehelseinstituttet i august.

- Jeg reiste til Ukraina forberedt på å lære om tilfluktsrom, infrastruktur, hvordan et sykehus fungerer under krig og hvordan vi best kan forberede oss på krig. Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk, var menneskene. De ansatte skal møte på jobb og ta vare på pasientene, samtidig som de selv har vært våkne gjennom natten på grunn av flyalarmer og er bekymret for sine egne familier. Vi kan bygge robuste sykehus, men vi må også bygge en organisasjon som gjør menneskene i stand til å stå i en langvarig krise, sier Stene-Johansen.

Langt fra fronten, men tett på konsekvensene

Besøket bygget videre på samarbeidet med Rivne. I mai besøkte kolleger fra sykehuset og byadministrasjonen i Rivne Sykehuset Østfold og Fredrikstad kommune. I august gikk reisen motsatt vei. Nå ville Sykehuset Østfold lære av erfaringene de ukrainske kollegene har fått gjennom flere år med krig.

Rivne ligger vest i Ukraina og langt fra frontlinjen, men tar likevel imot mange krigsskadde som transporteres vestover etter den første behandlingen nærmere fronten. I 2025 behandlet sykehuset 2624 militært personell. Ledelsen fortalte at rundt 100 militære pasienter kan ankomme med tog i løpet av en uke, noen ganger med omtrent ett døgns varsel.

Rivne sykehus er et gammelt sykehus, og plass er en utfordring på enkelte avdelinger. Her er fire krigsskadde pasienter på samme rom.

Det gjør erfaringene relevante for Sykehuset Østfold.

Beredskapssjef Fredrik Femtehjell Friberg

Også Østfold kan bli berørt av en krig som foregår langt unna. Nærheten til blant annet Borg Havn, viktige transportårer og annen kritisk infrastruktur kan gi fylket en viktig rolle i mottak og transport av mennesker og materiell. Sykehuset må da kunne håndtere en stor tilstrømning av pasienter samtidig som den vanlige behandlingen skal fortsette.

- Noe av det tydeligste vi tar med oss hjem, er hvor mange ting som må fungere samtidig for at et sykehus skal kunne holde driften i gang. Det hjelper ikke å ha nødstrøm hvis vi mangler vann. Det hjelper ikke å ha et fungerende operasjonsrom hvis medarbeiderne ikke kommer seg på jobb eller forsyningene ikke kommer frem. Beredskap handler om hele systemet rundt sykehuset, sier Friberg.

- Dere må bygge trygge sykehus

På reisen fikk delegasjonen se hvordan sykehusene har tilpasset seg en virkelighet de ikke var bygget for.

Rådet fra sykehusdirektør Iurii Ordynskyi i Rivne var tydelig:
- You must build safe hospitals.

Budskapet hans var klart: Ukraina var ikke godt nok forberedt da fullskalakrigen startet. Norske sykehus har fortsatt muligheten til å forberede seg. Og det må skje nå.

Sykehusdirektørene Iurii Ordynskyi og Helge Stene-Johansen delte sine erfaringer.

Også den norske delegasjonen måtte søke tilflukt to ganger under oppholdet, blant annet da en alarm vekket dem rundt klokken fem om morgenen. For nordmennene var det en ekstraordinær opplevelse. For de ukrainske kollegene er alarmene blitt en del av hverdagen.

- Vi er vant til å planlegge og øve på hendelser som har en start og en slutt. I Ukraina så vi hva som skjer når belastningen varer i måneder og år. Da blir spørsmålet ikke bare hvordan vi håndterer den første dagen, men hvordan vi opprettholder forsvarlig drift på dag 30, 100 og 1000, sier Friberg.

Sykehuset Østfold arbeider allerede med hvordan tilfluktsrom og annen kritisk infrastruktur kan styrkes. Erfaringene fra Ukraina gir konkrete innspill til dette arbeidet.

Delegasjonen på omvisning i tilfluktsrommet under Rivne sykehus.

Når krisen blir hverdagen

Den langvarige belastningen gikk igjen i samtalene med menneskene delegasjonen møtte.

En av dem var legen Mariia Toropchyna. Hun fortalte Stene-Johansen om netter hvor hun og mannen diskuterer om de skal stå opp og søke dekning når alarmen går. Han vil gå i tilfluktsrommet. Hun vil helst forsøke å sove.

Neste dag skal livet fungere igjen.

- Mariia Kanonova, som er fysioterapaut for barn, sa til meg: "Don't think about me, Helge. I will survive", da jeg sa at jeg kom til å tenke på henne hver gang Kyiv ble angrepet. Det gjorde inntrykk. For dette handler ikke om å holde ut én dramatisk natt. Det handler om å få et helt liv og et helt samfunn til å fungere mens krigen pågår, sier Stene-Johansen.

På sykehuset fortalte ledelsen også om belastningen det har vært for medarbeiderne å ta imot store mengder alvorlig skadde mennesker over tid.

- Behovet for psykisk støtte gjelder ikke bare soldater, pasienter og pårørende. Det gjelder også helsepersonellet som skal fortsette å behandle dem, sier Friberg

For delegasjonen ble det en påminnelse om at beredskap ikke bare kan måles i generatorer, sengeplasser og antall kvadratmeter med tilfluktsrom.

Menneskene som skal holde sykehuset i gang, er også en del av beredskapen.

Livet etter at livet er reddet

Kristin Sæther fra Sunnaas Sykehus

Konsekvensene av krigen var synlige også utenfor sykehusene. Allerede på reisen inn i Ukraina møtte delegasjonen unge menn med synlige krigsskader. På sykehusene ble omfanget enda tydeligere.

- Når vi snakker om krigsskadde, er det lett å ha mest oppmerksomhet på den akutte behandlingen som redder liv. Men for mange begynner et langt behandlingsløp etterpå. Mennesker med amputasjoner, ryggmargsskader og andre alvorlige skader skal ikke bare overleve. De skal få muligheten til å leve gode liv, delta i samfunnet og kanskje komme tilbake i arbeid, sier Kirsten Sæther fra Sunnaas sykehus.

Krigen skaper også utfordringer som er mindre synlige. På enkelte avdelinger så delegasjonen opptil fem pasienter på samme rom, med svært liten avstand mellom sengene. De krigsskadde kan ha vært innom flere sykehus, kirurgiske inngrep og antibiotikabehandlinger før de kommer til Rivne eller evakueres videre. Antibiotikaresistens er et økende problem.

Elina Dahle fra FHI

- Når helsetjenesten er under press og mange alvorlig skadde pasienter fra fronten trenger behandling, blir godt smittevern både mer krevende og enda viktigere. Effektive smitteverntiltak reduserer smittespredning og behovet for antibiotika, og bidrar til å begrense utvikling og spredning av resistente bakterier, sier Elina Dale fra Folkehelseinstituttet.

- Erfaringene fra Ukraina viser at godt smittevern ikke bare er avgjørende for pasientsikkerheten, men også et viktig virkemiddel i møte med den økende utfordringen med antibiotikaresistens. For Norge understreker dette at smittevern ikke bare må ses som en del av god pasientbehandling, men som en grunnleggende del av helseberedskapen og helsetjenestens motstandskraft, forteller Dahle.

Kunnskapen skal gå begge veier

Ukraina-besøket var den første aktiviteten til Sykehuset Østfolds nyopprettede Senter for global helse.

For senterleder og kirurg Bjarte Tidemann Andersen illustrerer samarbeidet med Rivne hva senteret skal handle om.

- Global helse handler ikke om at vi i Norge sitter med alle svarene og skal reise ut for å lære andre hvordan de skal drive helsetjenester. Vi har kompetanse som kan være nyttig for våre kolleger i Ukraina, og de har erfaringer vi mangler. Vi skal lære og lære bort. Vi skal løfte hverandre, sier Andresen.

For Stene-Johansen er én beskjed fra besøket særlig viktig å ta med hjem.

- Ukrainerne har måttet lære mens krigen pågår. Vi har en mulighet de ikke hadde. Vi kan lære av erfaringene deres og forberede oss nå. Beredskap må bygges før vi trenger den.

Bjarte Tidemann Andersen og Liam Robertson fra senter for global helse.