Denne uken er utenriksminister Espen Barth Eide på reise i Ukraina. Med seg har han norsk støtte for å sikre strømforsyning til rundt en million mennesker og industri i Ukraina, ved inngangen til en ny krigsvinter.

På samme måte som ved tidligere bidrag til Ukraina, vil informasjon offentliggjøres og publiseres på regjeringen.no. Her finnes artikler og fakta om Nansen-programmet for Ukraina. Men under en pågående krig vil det også være saker vi ikke kan kommunisere om i sanntid. Det gjelder også deler av vår støtte til Ukraina - men da av hensyn til sikkerheten for leveransene og til menneskene som er involvert.

Regjeringen er opptatt av åpenhet om det norske Nansen-programmet for Ukraina. Åpenhet er avgjørende for folks tillit. Å påstå at regjeringen bevisst feilinformerer om Nansen- programmet, slik Bjørn Johan Berger gjør, er rett og slett feil. Norsk støtte annonseres på regjeringens nettsider og den er etterprøvbar.

Skal man sammenligne Norges støtte med andre land, brukes ofte Kiel-instituttets oversikter som referanse. Oversiktene er et nyttig verktøy som sier noe om ulike lands militære og sivile bidrag, men slik sammenlikning er ikke eksakt vitenskap.

Kiel-instituttet har endret metodikk siden de startet innsamling av data i 2022. Fra å registrere hva land sier at de skal gi, omfatter statistikken i dag kun faktisk utbetalt eller overlevert støtte. Det betyr at Kiel-instituttet ikke lenger presenterer langsiktig støtte - som Norge har forpliktet seg til - som faktiske og forpliktende bidrag.

Det finnes gode argumenter for skifte av metodikk, men Norge er og skal være til å stole på: Når vi har forpliktet oss til langsiktig støtte til Ukraina, vil det følges opp i praksis.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 en massiv utvidelse av Nansen-programmet: 15 milliarder kroner etableres som et gulv og programmet forlenges med tre år til 2030. I 2024 ligger vi an til å gi 27 milliarder kroner - altså nesten en dobling av utgangspunktet på 15 milliarder.

Å påstå at vi halverer støtten blir feil. Realiteten er en massiv økning: I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke Norges støtte til Ukraina med 60 milliarder kroner - fra Nansen-programmets opprinnelige ramme på 75 milliarder kroner til nå minst 135 milliarder kroner.

Ukrainas behov for både militær og sivil støtte i forsvarskampen mot Russland er enorme. At Ukraina er i stand til å forsvare seg er viktig for ukrainerne - og for sikkerhet og trygghet i Europa. De er fortsatt helt avhengig av vestlig støtte. Norge skal bidra også framover. Vår støtte utformes i dialog med Ukraina og er koordinert med våre allierte. Vi donerer F-16-kampfly, luftvern og artillerigranater. Produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri økes kraftig og regjeringen har lagt til rette for lisensproduksjon av militært materiell i Ukraina. Sammen med Storbritannia leder vi en maritim koalisjon for å styrke Ukrainas sjøforsvar. Vi bidrar også til trening av ukrainsk personell i Norge og i andre land.

Vår sivile støtte er samtidig avgjørende for at den ukrainske staten klarer å opprettholde offentlige tjenester som skoler og sykehus, midt i en fullskalakrig. Vi bidrar til å beskytte, reparere og gjenoppbygge ukrainsk kraftforsyning. Norges støtte bidrar til at de mest sårbare - mennesker i krigsutsatte områder og internt fordrevne - får tilgang til mat, vann, medisiner og helsehjelp.

Om Ukraina skal lykkes med å stå imot den russiske aggresjonen, avskrekke fremtidige angrep og gjenoppbygge landet, er de avhengige av fortsatt sterk og langsiktig internasjonal støtte. Regjeringen og partiene på Stortinget skal sørge for at Norge fortsetter å bidra. Og i tråd med vår tradisjon for åpenhet, vil vi fortsette å offentliggjøre hva Nansen-programmet bidrar med.

En kort versjon av denne teksten er publisert i Aftenposten 21. oktober.