Ønsker strenge KI-regler

Et flertall av nordmenn er enig i at «Det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens kan brukes av enkeltpersoner og selskaper». Det viser en ny undersøkelse fra Respons Analyse, utført på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Kun 8 prosent er uenig med flertallet.

- Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter KI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom.

Ifølge undersøkelsen er det flere kvinner enn menn (7 prosentpoeng flere), og flere over 55 år (74%) som ønsker seg strenge regler.

Lager KI-sandkasse for innovasjon

Onsdag denne uken utløper høringsfristen for den nye loven om kunstig intelligens (EUs «AI act»). Nkom har fått tilsynsansvaret for praktiseringen av regelverket.

Les lovutkastet her.

De nye reglene stiller ulike krav til tiltak, avhengig av hvilken risikokategori bruken av KI tilhører.

- Vi skal sørge for å balansere muligheten for innovasjon for næringslivet med trygghet for brukerne. Sammen med KI-Norge skal vi sørge for opprettelsen av en regulatorisk KI-sandkasse, der bedrifter kan teste ut nye løsninger i trygge miljøer, før de slippes på markedet. Det kan bidra til at man unngår å måtte trekke løsningene tilbake senere, på grunn av høy risiko ved bruk, sier Slette.

Mange etterlyser mer regulering

Også i det offentlige er etterspørselen etter regulering av den digitale omstillingen høy. Hele 95 prosent av Kommune-Norge ønsker tydeligere ledelse fra regjeringen og staten i den digitale omstillingen, viser rapporten «IT i praksis».

Les rapporten her.

- Å bygge tillit til kunstig intelligens gjøres gjennom å sikre ansvarlig bruk og minimere risiko. Da forbrenningsmotoren ble tatt i bruk i kjøretøy, ble det fort et behov for trafikkregler. Det samme gjelder nå for bruken av KI, sier Slette.