Nye rettsakter i EØS-avtalen 5. juni

Som vanlig er det flest rettsakter på områdene mat og dyrefôr, der formålet er å beskytte mennesker og dyr mot farlige stoffer.

Det ble også innlemmet rettsakter innenfor finans, statistikk, kjemikalier og transport, i tillegg til rettsakter som gjelder miljøkriterier for en rekke produkter som maling, møbler, sko og klær.

Konklusjoner fra EØS-rådet

EØS-rådsmøtet ble avholdt i Brussel 27. mai. Utenriksminister Espen Barth Eide møtte representanter fra Europakommisjonen og EU-formannskapet, sammen med utenriksministrene fra de øvrige EØS/EFTA-statene.

På møtet drøftet de utviklingen i EØS-samarbeidet, konkurransekraft og grønn vekst i det indre markedet, samt overordnede politiske spørsmål.

Post og sivil beredskap

Norge, Island og Liechtenstein har gitt innspill på Europakommisjonens forslag til revidert postdirektiv og EUs ordning for sivil beredskap (UCPM+)

EØS-avtalen sikrer like vilkår

EØS-avtalen sikrer at norske bedrifter og borgere har like vilkår og muligheter som bedrifter og borgere fra EUs medlemstater i EUs indre marked.

En forutsetning for Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører det indre marked, fortløpende tas inn - innlemmes - i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som er sammensatt av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel. Norges delegasjon til EU i Brussel representerer Norge i komiteen.

De EØS-relevante rettsaktene som har begynt å gjelde i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet. Etter dagens møte er etterslepet redusert til 556 rettsakter. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, vil det alltid være et etterslep, men jo lavere dette tallet er, jo raskere får vi like vilkår og muligheter i det indre marked.