Da hele Voss ble en redningsøvelse

Da hele Voss ble en redningsøvelse

Fredag 4. september samlet åtte lag seg på Vossevangen for å starte årets NM. Mange møtte opp med både forventning og spenning, for årets konkurranse var annerledes enn tidligere. I stedet for å foregå på ett avgrenset område, skulle hele Voss fungere som arena.

- I år ønsket vi å gjøre NM mer likt virkeligheten. Deltakerne skal kjenne på usikkerheten og tempoet som kan oppstå i en ekte redningsaksjon. Når du deltar på aksjoner vet du ikke alltid hva som møter deg, og du må kunne omstille deg underveis, sier leder for årets NM, Elin Seim.

Fra åpningserminien på Vossevangen. De rundt 200 frivillige under årets NM hadde ansvar for alt fra markørarbeid og sminke til dømming, transport og matservering.

Lagene måtte forflytte seg mellom oppdrag i sentrum og utenfor sentrum, fra ulike bygg til natur. De ulike oppdragene var bygget rundt realistiske situasjoner innen førstehjelp, søk og redning, kommunikasjon og samarbeid, med fokus på at ikke alt utvikler seg som forventet.

Gjennom to dager konkurrerte de åtte lagene i 14 ulike oppdrag. Samtidig jobbet rundt 200 frivillige bak kulissene som markører, dommere, sambandspersonell, sjåfører, aksjonsledere og støttespillere.

Rundt 200 personer bidro til gjennomføringen av årets NM på Voss. - Det hadde ikke vært mulig uten de frivillige, sier Elin Seim.

Vil ha det gøy

I fjor tok et ungt lag fra Møre og Romsdal med seg seieren hjem fra Haugesund. Før konkuransen startet kunne finalistene fra Møre, med lagleder Eirik Hågan i spissen, fortelle at årets lag innehar en litt høyere snittalder, og ikke fullt så høye ambisjoner.

- Vi stiller med ett hovedmål, og det er å ha det moro. Vi er en gjeng med godt humør som samarbeider bra. I tillegg har flere av oss en annen fordel, nemlig erfaring fra reelle situasjoner gjennom mange år i hjelpekorpset.

Karoline Sæther Huset innrømmer litt smånervøsitet før start.

- Vi visste hva vi gikk til i distriktsmesterskapet, men årets NM blir noe helt annet. Derfor er vi litt ekstra spente. Vår fordel ar at vi er gode på førstehjelp, og har en lagleder som er veldig dyktig på søk og redning.

Det blir travelt for laget fra Møre og Romsdal da en øvelse plutselig starter ombord i gondolbanen.

Jakten på turgåerne

Alarmen har gått. Et ektepar på tur trenger hjelp. Første oppgave er å finne dem og få dem trygt tilbake til vei.

- Voss 24 gjør seg klar til anmarsj, melder lagleder Eirik inn til KO.

Røde Kors-bilen setter seg i bevegelse, og laget kjører til området der paret sist ble observert. Et stykke inne på en tursti finner de en mann og en kvinne. Mannen har sterke smerter i brystet, og kvinnen er tydelig bekymret.

Laget reagerer raskt. De snakker med paret, vurderer situasjonen og fordeler oppgaver. Etter kort tid henter de en båre, og mannen blir fraktet trygt ut av området.

Markør Håvard Valde er overbevisende i rollen som mann med brystsmerter. Her får han hjelp av Karoline Sæther Huset.

Lærer av å være markør

- Noen ler når de er i krise, mens andre blir helt stille. Vi prøver å spille slik vi tror mennesker faktisk reagerer, sier markør Elisabeth Bukkestein Vara, som spiller rollen som bekymret ledsager til mannen med brystsmerter.

Elisabeth er én av 94 markører som deltar under NM. De får utdelt ulike roller. Mens noen spiller hardt skadde eller dypt traumatiserte roller, spiller andre pårørende med sine utfordringer. Målet er å gi lagene så realistiske utfordringer som mulig.

Håvard Valde fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps spiller mannen med brystsmerter. Han forteller at rollen som markør gir verdifull læring, både når det gjelder praktiske løsninger og kommunikasjon.

- Man lærer mye av å se hvordan ulike lag løser den samme oppgaven, og hvordan deltakerne skaper trygghet og kontakt med pasientene.

For markørene handler det om å gjøre situasjonen så troverdig som mulig. Tidlig lørdag morgen fylles grisetarmer med bomull som skal illustrere virkelige tarmer.

En grytidlig oppstart

Klokken viser 06:30 lørdag morgen, og på ungdomskolen i sentrum er det allerede full aktivitet. Sjefsminkør Malin-Elise Tjomsland Eik har hendene fulle med koordinering av sminke, rekvisita og markører. Mens noen lager realistiske innvoller av grisetarm, får andre en spiker gjennom hånden eller et illevarslende kutt i pannen. Bukseben klippes opp for å illustrere skader fra en bilulykke.

- Det tar tid med alle detaljene, men det må til for at det skal føles reelt for de der ute, sier Malin-Elise.

Katrine Østraat Hallanger fra Ulvik gjør seg klar til dag to som turgåer med en alvorlig kneskade. Med nøyaktig presisjon lager hun et kryss på kneet som hun følger opp med rødfarge og silikon.

- Det viktigste er at det skal se realistisk ut. Men det er også viktig å forberede seg på casen sin, for klare å være mentalt til stede, forklarer hun.

- Oppdragene føles både relevante og lærerike, og scenarioene er veldig realistiske, sa laget fra Agder.

Full fart i Voss sentrum

Lørdag formiddag er laget fra Agder i gang med å gi førstehjelp i øvelse "fallulykke i trappeoppgang" i sentrum av Voss. Selv om dagen startet tidlig, er humøret på topp.

Noen har deltatt i NM tidligere, mens andre deltar for første gang. De kan fortelle at årets opplegg har vært veldig bra så langt. Særlig én opplevelse skiller seg ut.

- Caset i gondolen var både morsomt og utfordrende. Vi trodde vi skulle få noen rolige minutter på vei opp, men plutselig var vi midt i en ny hendelse, forteller de.

Her får markør Katrine Østraat Hallanger varmeteppe og god behandling av Anders Vestad og Elisabet Lønset Flemmen .

Mer enn en konkurranse

For Elin Seim er nettopp dette målet med årets NM.

- Voss er ikke bare vertskap for arrangementet. Bygda blir en del av selve konkurransen. Det gir en helt egen energi til helgen, sier hun, og benytter muligheten til å takke alle de frivillige som gjorde det hele mulig.

- Når så mange frivillige samles og jobber mot samme mål, ser vi hva Røde Kors-frivilligheten kan få til, sier Seim.

Slitne og litt klokere

Mot slutten av lørdagen har laget fra Møre og Romsdal bare to poster igjen. Selv om de har stått på i mange timer, er det ingenting å si på humøret og optimismen.

- Jeg er ganske sliten nå, men også flere erfaringer rikere. Det har vært lærerikt, travelt og spennende, sier Karoline.

Lagleder Eirik nikker enig.

- Jeg har definitivt blitt mye klokere i løpet av de siste 15 timene, sier han med et smil.

- Det ble ingen pallplass, men vi hadde det skikkelig gøy, sier laget fra Møre og Romsdal. Fra venstre: Karoline Særther Huset, Anders Vestad, Gra Anita Westerheim, Eirik Hågan og Elisabet Lønset Flemmen.

Årets resultater

Det ble til slutt laget fra Buskerud som kunne dra seirende hjem fra NM. Lagleder Hans Carstein Rønn Kristoffersen sier at seieren kom veldig overraskende og trekker frem det gode samarbeidet som helt avgjørende.

- Det vi kanskje sitter aller sterkest igjen med, er hvor godt vi fungerte som lag. Vi tok vare på hverandre og klarte å holde humøret oppe når vi var slitne, og hadde det rett og slett skikkelig moro sammen. Tryggheten og samholdet i gruppa gjorde at vi klarte å beholde roen og spille hverandre gode, også når oppgavene ble krevende.

Han skryter over relevante og spennende øvelsene i årets NM.

- Oppgavene vi ble testet i er mye av det samme vi kan møte når alarmen går hjemme. Vi tar derfor med oss masse erfaring, større trygghet og mange gode minner tilbake til hjelpekorpsene våre.

Laget fra Agder endte på 3. plass, mens laget fra Møre og Romsdal sikret seg en god 8. plass.

Team-Buskerud, fra venstre: Bendik Helgar-Binderø, Oda Marie Valstad Karlsen, Hans Carstein Rønn Kristoffersen, Mina Helgar-Binderø, Andreas Aronsen. Foto: Privat