Regjeringen vil beskytte sensitive teknologier bedre

Oppdraget Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST) er et viktig nybrottsarbeid i regjeringens langsiktige arbeid med forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Dette er sentrale temaer i stortingsmeldingen om forskningssystemet som regjeringen la fram i 2025.

- Norske forskningsmiljøer er sterke på en rekke teknologier som også har betydning for sikkerhet, eller som kan være av sikkerhetspolitisk interesse for andre. Arbeiderpartiregjeringen ønsker sterke internasjonale forskningssamarbeid, og da er det viktig at vi også har god forståelse av sikkerhet. Forskningen skal være så åpen som mulig, men også så skjermet som nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

- Forskning, innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende for vår sikkerhet og for utviklingen av Forsvaret. Nå får vi bedre forståelse for hva norske forskningsmiljøer kan samarbeide om internasjonalt og med hvem, og på hvilke områder vi bør være spesielt varsomme. Det gir også trygghet for våre teknologimiljøer som jobber med særlig sensitive teknologier, og styrker vår forsvarsevne, sier forsvarsminister Tore Sandvik (Ap).

- I dagens sikkerhetspolitiske situasjon skal vi være mer oppmerksomme på sikkerhet og beredskap i alle sektorer. Gode sikkerhetsmessige risikoanalyser, bygger opp om ansvarlig internasjonalt samarbeid innen forskning og kunnskap. KVAST gjør forskningsmiljøer mer bevisst, og gir grunnlag for bedre beslutninger, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Arbeidet gjennomføres av Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Nye verktøy er utviklet

Rapporten fra første fase er nå oversendt Kunnskapsdepartementet, og omfatter blant annet:

• en oversikt over hvilke land Norge samarbeider med på ulike teknologiområder og hva som er Norges posisjon på de enkelte områdene i en internasjonal kontekst.
• en oversikt over teknologier som vurderes som særlig sensitive i en norsk kontekst.
• en egen metodikk for å vurdere risikoen disse teknologiene er forbundet med, både hvor høy risikoen er og hva slags type risiko det er snakk om.

Oversikten over sensitive teknologier ligger nært opp til EUs liste over kritiske teknologier for økonomisk sikkerhet, som blant annet fremhever kunstig intelligens, kvanteteknologi og bioteknologi.

Listen er tilpasset norske forhold og interesser, blant annet gjennom et eget område for undervannsteknologi og ved å fremheve maskinlæring og dyplæring innenfor kunstig intelligens.

Disse kunnskapsbaserte ressursene vil være viktige verktøy for myndigheter, kunnskapsmiljøer og næringsliv framover. Ressursene blir særlig relevante i oppfølgingen av regjeringens politikk i Langstidsplanen for forsvarssektoren, Forskningssystemmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og Plan for Norge.

Veien videre for prosjektet

Samarbeidet mellom Forskningsrådet, NSM og FFI om sensitive teknologier videreføres i 2026. Prosjektet avrundes etter fase 2, som skal ferdigstilles innen 31. august 2026. Nå er neste steg å utvikle en helhetlig og langsiktig plan for videre arbeid med sensitive teknologier. Dette vil omfatte et system for løpende oppdateringer av ressursene og verktøyene fra fase 1, slik at de holder tritt med teknologiutviklingen og raske endringer i trusselbildet.

Regjeringen har også tatt initiativ til en kartlegging av behov og mulige støttefunksjoner for å styrke veiledningen til norske kunnskapsmiljøer innen forskningssikkerhet og internasjonalt samarbeid. Arbeidet skal utføres av Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), med mål om å levere anbefalinger innen 31. desember 2026.

Arbeidet med sensitive teknologier koordineres av Forskningsrådet, som spiller en sentral rolle for å fremme forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Forskningsrådet har blant annet fått utvidet funksjon som koblingsmekanisme mellom sivil og militær side i et samordnet forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.