Bruk av KI øker i skolen – kunnskapsministeren varsler grep

Spørringen Spørsmål til skole-Norge 2025, går til et utvalg skoler og skoleeiere. Her svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen at elevene bruker KI. Mest vanlig er det å bruke KI fra 5. trinn og oppover. KI brukes på tvers av fag, særlig i norsk, engelsk og samfunnsfag.

- Jeg er spesielt urolig for bruken av KI blant de yngste barna. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkere statlige grep, sier Nordtun.

Kunnskapsministeren trekker en klar forskjell mellom elevers og læreres bruk av KI.

- KI kan effektivisere lærernes hverdag, for eksempel i planlegging av undervisning. Men når det gjelder elevers bruk overskygger de negative konsekvensene de positive effektene akkurat nå, sier Nordtun som denne uken har besøkt verdens største utdanningsteknologimesse i London.

Vurderer alderstilpasninger

I dag finnes det ikke noen anbefalt nasjonal aldersgrense for bruk av KI-verktøy i skolen. Flere skoleeiere og skoleledere har likevel innført egne grenser. Halvparten av skolene med barnetrinn svarer at de har innført, eller er i ferd med å innføre, aldersgrenser. Av skolene som har aldersgrenser og som har barnetrinn er det mest vanlig å gi elevene tilgang til KI-verktøy fra 5. trinn (51 prosent), mens omtrent en tredjedel gir tilgang for trinnene før.

- Det er så mye annet elevene må lære seg før de har utviklet en god nok kritisk sans til å vurdere det som kommer fra en språkrobot. Så skal det selvfølgelig være unntak for elever som har vektige grunner til å få tilgang, som for eksempel særskilt språkopplæring, sier Nordtun.

Store skoler, særlig i Oslo-området, har oftere innført eller er i ferd med å innføre aldersgrenser, mens andre skoler i stor grad overlater bruken til lærere, elever og foresatte.

Utdanningsdirektoratet har utviklet støtte og veiledning for god digital praksis og skjermbruk og KI, der skolene og skoleeierne finner kunnskap og støtte i arbeidet med kunstig intelligens. Her understreker direktoratet viktigheten av å ta hensyn til elevenes alder og modenhet, og vise særlig forsiktighet overfor yngre barn. Nå vurderer kunnskapsministeren om det er behov for å ta ytterligere grep.

- Jeg har hele tiden vært opptatt av føre-var og alderstilpasning av digitale verktøy i skolen. Det kan være aktuelt å ha alderstilpasninger for bruk av KI-verktøy i skolen. Her ønsker jeg innspill, særlig fra lærerorganisasjonen, skoleeiere og elever, sier Nordtun.

Trygg digital oppvekst

Det er allerede gjort grep for å sikre skolenes digitale enheter. I 2024 sendte kunnskapsministeren, sammen med KS, en sterk oppfordring til skoleeiere og barnehageeiere om å sikre barn bedre mot uønsket og skadelig digitalt innhold. Dette ble fulgt opp med et nytt brev i år, der det presiseres at skoler ikke kan sende digitale enheter med elevene hjem dersom enhetene ikke er satt opp slik at de tilstrekkelig begrenser elevenes tilgang til skadelig innhold på nettet. Skolene kan også sette begrensinger på elevenes nett, slik at KI-verktøy som ChatGPT blir sperret ute.

- Vi som myndigheter må sørge for tydelige rammer i bruken av KI-verktøy, som setter barnas beste først. Så må vi samtidig legge til rette for at lærerne er bedre rustet til å vurdere når KI kan brukes i undervisningen, sier Nordtun.

Mangler planer for KI i grunnskolen

Rapporten viser også at bare én av fire grunnskoler har en egen plan for bruk av KI, mot rundt halvparten i videregående opplæring. Dette understreker behovet for tydeligere nasjonal styring og felles retning.

- Disse funnene viser at vi trenger tydeligere rammer og en felles retning for hvordan KI skal brukes i skolen. KI kan være et godt verktøy, men for de yngste elevene mener jeg vi må ta ett skritt tilbake. Nå handler det om å bremse litt, og vurdere hvordan teknologien kan brukes klokt, trygt og med barnas beste i sentrum, sier Nordtun.