Hvordan var livet på Grini

Arkivet er gitt av Tarald Koller som er stesønn av Johan Einarsen og nå bosatt i Mesnali. Einarsen satt i fangeleiren Grini fra juli 1942 til krigens slutt.

Koller ga arkivet i gave til fylkesarkivet rett før jul. Han er opptatt av at befolkningen skal få tilgang til stefarens minner.

- Det var så skjørt, så jeg var rett og slett redd for å ha det hjemme, sier Koller, som er veldig fornøyd med at alt nå blir tatt vare på og digitalisert.

Digitalisert og tilgjengelig for alle

Manuset var så gammelt og sprøtt at Koller rett og slett ikke turte å bla i det for å lese. Men nå er arkivet digitalisert, og alle som vil kan lese Einarsens notater fra tiden i fangeleiren.

Selve manuset er håndskrevet og utgjør 140 sider.

- Han hadde en spesiell måte å formidle på. Vanligvis skriver folk mye om seg selv, mens han skriver mye om andre. Det fascinerer meg, sier Koller.

20 000 fanger

I erindringene kan du blant annet lese mye om mat, eller rettere sagt mangelen på mat. På Grini fikk de stort sett tynn suppe med poteter i.

Frank Meyer som er fylkeskoordinator for privatarkiver ved fylkesarkivet forteller at rundt 20 000 mennesker var innom Grini i løpet av krigen. På det meste var det 5400 fanger der samtidig. Hver fange fikk sitt nummer, og manuset har samme nummer som Einarsen, 3536.

Får fram følelsene

Innlandet fylkesarkiv har over 100 privatarkiver, og fylkesarkivar Iselin Bærøe Nerland og fylkeskoordinator for privatarkiver Frank Meyer, sier dette er et viktig supplement til de offentlige arkivene.

- Vi trenger begge deler for å få en helhetlig samfunnsdokumentasjon, sier Nerland.

- I privatarkivene trer menneskene fram med sine tanker, følelser og vurderinger. Dette er spesielt verdifullt, sier Meyer.

Er du interessert i å lese mer? Du finner arkivet digitalt.

Les mer og hør intervju med Tarald Koller.