Markerer 200-årsdag for grensen mellom Norge og Russland

Torsdag 16. april markeres dette i Kirkenes med et åpent arrangement i regi av Finnmark fylkeskommune og Sør-Varanger kommune. Dette er en markering av en milepæl i historien om Norge som nasjon, men også historien om befolkning og samfunn i grenseområdene i nord. Feiringen er en del av det nasjonale jubileet «Norge i 1000 år».

Grensen til Russland ble fastslått i en konvensjon undertegnet 14. mai 1826 i St. Petersburg. Avtalen trådte i kraft 1. juli 1826.

- Avklarte grenser med nabostater er en forutsetning for forutsigbarhet, for sikkerhet og for godt samarbeid. I den verden vi lever i nå, er det et noen naboland det er enklere å forholde seg til enn andre, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson.

Han deltar på arrangementet i Kirkenes sammen med blant annet stortingspresidenten, en rekke andre myndighetspersoner og andre aktører lokalt og nasjonalt.

- Naboskapet vi har med Russland er begivenhetsrikt og variert. Statsministeren pleier å si at vi ikke kan endre vår geografi. For tiden er naboskapet til Russland veldig krevende. Forholdet til Russland har alltid vært det sentrale elementet i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk Russlands angrepskrig mot Ukraina har bare gjort oss mer oppmerksomme på hvor viktig det er, sier han.

- Regjeringen legger stor vekt på en fast og forutsigbar politikk overfor Russland. De vet hvor de har oss. De vet hvor grensa går. Det er i våre begges lands interesse å unngå misforståelser og uønskede hendelser som kan føre en negativ eskalering, sier Vad Petersson.

2026 er et merkeår for flere andre sentrale begivenheter i forholdet til Russland og i nordområdene. 500 år før grenseavtalen med Russland fikk vi Novgorodtraktaten fra 1326, og denne hadde stor betydning for folk og samfunn i grenseområdene i nord. Det er også 50 år siden den første norsk-russiske fiskeriavtalen ble inngått mellom fiskeriminister Eivind Bolle og hans sovjetiske kollega, Aleksandr Isjkov i 1976. Videre er det 30 år siden Arktisk råd ble opprettet gjennom Ottawa-erklæringen i 1996. Og i mars var det er 30 år siden president Boris Jeltsin og statsminister Gro Harlem Brundtland i Oslo undertegnet den første felleserklæringen om bilateralt samarbeid.

Erklæringen representerer en avsluttet periode da det rådet et optimistisk syn på framtidig samarbeid og muligheter. Det er en konsekvent norsk politikk å søke samarbeid i våre nærområder basert på folkeretten. Det er Russland som er ansvarlig for den situasjonen vi står i.

Grenser er ukrenkelige. Det er opplagt. Men ikke for Russland. Det politiske regimet i Kreml har ikke respekt for andre staters territorielle integritet og suverenitet. Krigføringen mot nabolandet Ukraina har pågått i over 12 år. Med fullskala-angrepet i 2022 fjernet Kreml enhver tvil om hvem og hva de er; et aggressivt og militarisert regime.

- Norge vil støtte Ukraina så lenge det er nødvendig. Kreml viser ingen reell vilje til fred. Russland utgjør den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet. For Norge er alliert samhold avgjørende i håndteringen av Russland. Dette er et alvorlig bakteppe for dagens markering, sier Vad Petersson.