Norge undertegner europeisk traktat som gir politiet bedre og mer effektive verktøy for tilgang til elektroniske bevis i straffesaker

- Kriminaliteten er i økende grad grenseoverskridende, samtidig som bevisene oftere er elektroniske og lagret utenfor norsk jurisdiksjon. Dagens regler for bevisinnhenting med rettsanmodninger er svært tidkrevende, og går ut over etterforskningen. Direkte samarbeid med utenlandske tjenestetilbydere vil gi politi og påtalemyndighet mer effektive verktøy for tilgang til elektroniske bevis i straffesaker, og vil gjøre etterforskningen både raskere og bedre, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Norge ratifiserte Europarådets konvensjon om datakriminalitet i 2006. På grunn av betydelig økning av datakriminalitet globalt, og utfordringer i straffesaksbehandlingen med arbeidskrevende rettsanmodninger og lang responstid på opptil to år, ble det utviklet en andre tilleggsprotokoll til konvensjonen. Det er denne Norge nå har undertegnet.

Tilleggsprotokollen åpner for direkte samarbeid med tjenestetilbydere utenfor egen jurisdiksjon for raskere innhenting av domene- og abonnementsinformasjon. Videre tar den sikte på å styrke samarbeidet mellom myndighetene, herunder bestemmelser om effektuering av andre myndigheters anmodninger, samarbeid og bevisutlevering i nødssituasjoner, vitneavhør via videokonferanse og felles etterforskningsteam. Den inneholder også en rekke bestemmelser om rettssikkerhetsgarantier og ivaretakelse av personvern.

I EU trer «E-evidence», som gir direkte samarbeid med tjenestetilbydere for enklere tilgang til elektroniske bevis med korte tidsfrister og sanksjonsmuligheter, i kraft i august 2026. Tilleggsprotokollen til Budapestkonvensjonen antas å tre i kraft innen den tid. Det er grunn til å anta at tjenestetilbydere deretter vil prioritere å behandle anmodninger fra stater som er parter i disse instrumentene.

- Politiet innhenter opplysninger fra tjenestetilbydere i svært mange straffesaker i dag, og en eventuell reduksjon i tilgangen til slike elektroniske beviser vil ha store konsekvenser for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Kriminelle aktører vil dessuten kunne benytte svakheten ved at Norge ikke har effektive regler for samarbeid og bevisdeling med andre stater. Det er derfor viktig at Norge blir part i tilleggsprotokollen, slik at norske myndigheter ikke havner bakerst i prioriteringskøen, sier Aas-Hansen.

Gjennomføring av tilleggsprotokollen krever lovendringer og innebærer økonomiske konsekvenser. Stortingets samtykke til ratifikasjon av protokollen er derfor nødvendig etter Grunnlovens § 26 annet ledd. Justis- og beredskapsdepartementet vil nedsette en arbeidsgruppe for å utrede regelverksendringer og øvrige administrative og økonomisk konsekvenser av en implementering av protokollen.

Per i dag har 50 stater, inkludert stater utenfor EU (blant annet USA, Canada og Storbritannia), undertegnet protokollen. Med unntak av Danmark, Irland, Kypros, Polen og Slovakia har alle EU-stater undertegnet.