Finansministerens innlegg på markeringen av frigjørings- og veterandagen

Tale/innlegg | Dato: 08.05.2026 | Finansdepartementet

Av: Finansminister Jens Stoltenberg (Akershus festning)

Generaler,
admiraler,
kjære veteraner,
Dear defence attachés

Kjære alle sammen.

Det er fint å være her, og ekstra fint å være sammen med dere alle i dag.

8. mai er frigjøringsdagen og Norges nasjonale veterandag.

Vi markerer frigjøringen av landet vårt.

Og i dag hedrer vi alle dem som har kjempet for oss.

De som ga alt for vår frihet og fred.

Veteraner fra andre verdenskrig, veteraner fra internasjonale operasjoner og fra nasjonal tjeneste.

8. mai, hvert år, stopper vi opp og minner oss selv på hva det er verdt å kjempe for.

Og hva det verdt å forsvare.

Denne uken møtte jeg en mann som er født i 1991. Mykhailo Fedorov, Ukrainas forsvarsminister.

Hele sitt voksne liv har han levd i et land i krig.

Den største og dødeligste konflikten i Europa siden andre verdenskrig.

Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter.

Vi vil alle at krigen skal slutte og at det skal bli fred.

Samtidig vet vi at den raskeste måten å avslutte en krig på er å tape krigen.

Men det bringer ikke fred.

Det bringer okkupasjon.

Det forstod den norske regjeringen og Kong Haakon da de, i aprildagene i 1940, sa nei til det tyske kravet om overgivelse.

De valgte kamp fremfor underkastelse.

President Zelenskyj og det ukrainske folk tok det samme valget om morgenen 24. februar 2022.

De sa nei til det russiske kravet om underkastelse.

Da landet deres ble invadert av russiske bombefly, panservogner, artilleri og slagskip.

Vi kan ikke endre president Putins ambisjon.

Han ønsker å kontrollere Ukraina.

Men vi kan endre hans kalkulasjon.

At prisen han må betale blir for høy.

President Putin må innse at han ikke kan vinne på slagmarken.

For å oppnå det, må vi støtte Ukraina.

Det var spesielt å komme rett fra NATO i fjor og som ny finansminister være med på at et samlet politisk Norge tredoblet den militære støtten til Ukraina.

Vi ga 85 milliarder kroner.

Vi gir også 85 milliarder kroner i år.

Ingen land gir mer målt som andel av brutto nasjonalprodukt eller per innbygger.

Det er viktig for Ukraina, men det er også viktig for oss.

Ved å investere i deres sikkerhet styrker vi også vår sikkerhet.

Forsvarsminister Fedorov takket Norge for støtten.

Det er vi som skal takke, sa jeg.

I en usikker tid må vi også investerer mer i vårt eget forsvar.

Og regjeringen har lagt frem en oppdatering av Langtidsplanen for forsvaret.

Nå forhandles det i Stortinget med sikte på å videreføre den brede politiske enigheten.

I årene fremover vil vi anskaffe nye droner, ubåter, fregatter og luftvern.

Det blir flere kvinner og menn i uniform.

Beredskapen og utholdenheten vil øke.

NATOs mål er at alle medlemsland skal bruke 3,5% av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2035.

Vi er godt på vei til å nå det målet.

Og da regner vi ikke med støtten til Ukraina.

Regner vi med Ukraina-støtten, er vi allerede i år på 3,4 prosent.

Det er mange milliarder kroner.

Det koster å trygge freden.

Men krig koster mer.

Hensikten med å investere i forsvar og i NATO er å avskrekke et angrep og unngå krig.

Derfor er det en ære for meg å takke alle dere som tjenestegjør for Norge.

I en urolig verden er det dere som passer på alt vi har og alt vi er.

Gratulerer med dagen,

og tusen takk til dere alle.