Røde Kors advarer mot å gjenopplive våpnene som fortsetter å drepe etter krigens slutt

Røde Kors advarer mot å gjenopplive våpnene som fortsetter å drepe etter krigens slutt

Polen, Litauen, Latvia og Estland vurderer å gjøre det samme.

I 20 år har den internasjonale minedagen vært en anledning til å markere at stadig flere stater har sluttet seg til forbudet mot landminer. Dette har styrket tabuet mot bruk og redusert antallet skadede og drepte. For første gang siden forbudet ble fremforhandlet i 1997, må vi nå bruke dagen til å minne om hvorfor et forbud ble ansett som nødvendig da, og hvorfor det fortsatt er nødvendig i dag.

Skadene landminer påfører sivilbefolkningen, både under og i mange år etter krigens slutt, er totalt uakseptable. Antipersonellminekonvensjonen er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere lidelse for sivile i krig og konflikt. Åtte av ti ofre for antipersonellminer er sivile. Enorme landområder blir ubrukelige i flere tiår. Siden konvensjonen trådte i kraft i 1997, har den bidratt til å redde utallige menneskelige og stanset i sin tid en global humanitær krise.

- De grusomme konsekvensene antipersonellminer hadde førte til at de ble stemplet som en global humanitær krise frem til de ble forbudt, et forbud 80% av verdens stater har sluttet seg til. Utviklingen vi ser i Europa nå, der land signaliserer at de vurderer å trekke seg fra konvensjonen, er svært bekymringsfull, sier Simen Saxebøl, konstituert generalsekretær i Røde Kors.

Verdens stater har brukt veldig mange år på å bygge et forsvarsverk i folkeretten for å beskytte egen sivilbefolkning mot krigens verste brutalitet. Å hegne om dette regelverket er derfor ikke bare i interessen til de fremtidige ofrene, men også i Norges og NATOs egne sikkerhetspolitiske interesse.

- Vi frykter en ny humanitær krise dersom Finland, de baltiske landene og Polen begynner å bruke antipersonellminer igjen. Disse våpnene skiller ikke mellom sivile og stridende, dreper og lemlester tilfeldig, og gjør landområder ulevelig i flere tiår etter konflikten er over, sier Saxebøl.

Verdens vilje til å hegne om konvensjonen vil være avgjørende ikke bare for den fremtidige politiske betydningen av konvensjonen, men også for humanitære tilnærming til våpenregulering og forbud, og internasjonal humanitærrett generelt.

Aldri før har det vært viktigere å markere den internasjonale landminedagen, for å minnes de som er skadet og drept, og for å fornye løftet om å jobbe for en minefri verden.

Fant du det du lette etter?

Har du forslag til forbedringer? Hva savnet du? Du må oppgi en kommentar/beskrivelse.
Send innspill

Takk for hjelpen!

Alle tilbakemeldinger blir lest, men vi har ikke mulighet til å svare deg. Kontakt oss hvis du vil snakke med noen.

Det oppsto dessverre en feil. Sjekk at kommentaren din bare består av tekst og prøv deretter på nytt. Kontakt oss dersom problemet vedvarer.